Bladteger

Bladteger
En «typisk» bladtege, oval form.
Nomenklatur
Miridae
Populærnavn
bladteger
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Nebbmunner
Overfamilie		Cimicomorpha
Økologi
Antall arter:		ca. 150 arter i Norge over 10 000 i verden
Habitat:		på land, i og på blomsterplanter, gress og trær.
Utbredelse:		hele verden
Inndelt i
underfamiliene: Bryocorinae Cylapinae Deraeocorinae Isometopinae Mirinae Orthotylinae Phylinae

Bladteger (Miridae) tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Det er i Norge funnet omtrent 150 arter av bladteger.

Utseende

Typisk fremvinge fra en bladtege, med den lukkede åren, som danner to vingeceller, på den membrane vingespissen.

Bladteger er en gruppe med ganske forskjellig utseende teger. Men de har noe felles, det er den membrane vingespissen på dekkvingene, der en åre tydelig kan ses. Denne åren danner to vingeceller. Men det er noen arter som bare har en slik lukket celle, og noen mangler tilsynelatende også vingeåren. Et annet viktig kjennetegn er at de mangler punktøyne (ocelli).

Generelt er bladtegene under ca. 12 mm. lange, de er ofte ovale, sett fra oversiden, eller mer lange og slanke. De er nesten alltid spinkelt bygd og temmelig skjøre. Hodet er gjerne noe spist framoverrettet (nese), fordi sugesnabelen starter helt fremme på hodet. Men det finnes unntak, noen arter ligner mer på maur enn på teger.

Noen arter er farget i kraftige farger. Gjerne rødt, grønn, svart og gulorange. Mens noen arter er beskjedent farget i mørk brun eller svart.

Levevis

Teger er nebbmunner, det vil si at de har sugende munndeler. Mange arter er skadedyr i jord- og landbruket, ved at de suger plantesaft fra nyttevekster. De fleste artene finnes i varmere strøk. Bare et fåtall finnes i Norge.

Bladteger lever på jordoverflaten. De deles ofte inn i tre mindre grupper, etter levestedet. Det er de som lever på blomster og urter, trær og busker, og i gress.

Teger har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.

Bildegalleri

Stenodema laevigatum, «gresstege», avlang i formen, gjerne i brune og grønne farger. Denne finnes nord til Nordland.
Miris striatus, en kraftig svart og gul art. Denne finnes nord til Troms.
Calocoris striatellus, ikke så vanlig i Norge, men er funnet lengst sør, fra Østfold til Hordaland.
Deraeocoris ruber, oval og rød orange. Funnet bare lengt sørøst i Norge.
Myrmecoris gracilis er et eksempelpå arter som ligner maur.

Systematisk inndeling / slekter

Bladteger tilhører nebbmunnene som har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. Nebbmunner lever av plantesaft fra planter og trær, men noen er også som rovdyr (ikke bladteger) som suger ut kroppsvæske fra andre dyr. Foruten tegene består nebbmunnene av plantesugere (Homoptera).

Familien bladteger er systematisk plassert i gruppen Cimicomorpha, sammen med:

Pachynomidae, Rovteger, Velocipedidae, Microphysidae, Joppeicidae, Thaumastocoridae, Netteger, Medocostidae, Nabidae, Plokiophilidae, Nebbteger, Cimicidae og Polyctenidae.

Bladteger er den mest artsrike familien av teger (Heteroptera), med over 10 000 kjente arter. Nye arter oppdages stadig, men det er mest i de varme områdene av verden. Særlig regnskogene har et rikt artsmangfold.

Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.

Treliste

orden nebbmunner (Hemiptera)
- underorden plantesugere (Homoptera) (parafyletisk)
- underoroen teger (Heteroptera)
  - overfamilie Cimicomorpha
    - familien bladteger (Miridae)
      - underfamilien Bryocorinae
      - underfamilien Cylapinae
      - underfamilien Deraeocorinae
      - underfamilien Isometopinae
      - underfamilien Mirinae
      - underfamilien Orthotylinae
      - underfamilien Phylinae

Kilder

Coulianos, C.-C. 1998. Annotated Catalogue of the Hemiptera-Heteroptera of Norway. Fauna Norv. Ser.B 45 (1-2), side 11-39
Gaun, Sven 1974. Blomsterteger (Miridae). Danmarks Fauna 81, 279 sider
Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.
Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.